På mandag reiser det norske konditorlandslaget til München for å delta i VM i konditorkunst (UIBC-Cup). Konkurransen foregår på iba-messen den 25. – 27. oktober, og det er første gang konditorlandslaget deltar i et internasjonalt mesterskap utenfor Norden.
Det er full konsentrasjon hos utøverne gjennom hele generalprøven. Her er det Xiao Juan Peng som lager detaljer til skulpturen. Foto: Hege Andersen
Xiao Juan Peng (Naustdal Dampbakeri) og Victoria Gravdal (Sola Strand Hotel) skal representere det norske laget, og har nå lagt bak seg den siste treningsøkten før VM. Ifølge hovedtrener Kjetil Dale Aas (Mesterbakeren), har laget lagt ned over 3 500 timer med trening til sammen. Utøverne sier de har trent opp mot 25 timer per uke i tillegg til treningssamlingene.
For å kunne hevde seg i et VM må alt perfeksjoneres. Trener for konditorlaget, Hege Andersen (Sirkus Renaa), sier at det som har vært mest utfordrende har vært å finne den røde tråden i alt som skal lages og presenteres.
- Å finne ut hvordan produktene skal se ut og å komme frem til riktig vekt på alt, har vært en stor utfordring. Det har vært vanskelig å redusere oppskriftene til passe mengder uten at det går utover konsistensene. Det må være minst mulig svinn for ikke å trekkes i poeng. Det er også utfordrende å skulle lage så mye forskjellig; alt fra å rulle wiener til å støpe konfekt. Vi har trent mye på å finne rett glaze og konsistens, og ikke minst pynt, på alle produktene. Vi har også brukt mye tid på smaker, det skal være gode smakskombinasjoner, smaker vi kan skille oss ut på samtidig som de ikke må være for spesielle, sier treneren for det norske konditorlandslaget.
Konkurrentene til det norske laget er Korea, Taiwan og Tyskland. De er alle tøffe motstandere, og de asiatiske landene har profesjonelle utøvere som får lønn for å være på landslaget, de har ikke en annen jobb de må ivareta. Hva skal så til for å hevde seg mot disse lagene i et VM? Hvordan skal det norske laget skille seg ut hos dommerne?
- Vi skal skille oss ut på smakene og på at vi bruker så mange teknikker både på produktene og showpiecen. I VM er det viktig å vise frem forskjellige teknikker og god fagkunnskap, følge regelverket, ha god hygiene og gode arbeidsteknikker. Men til syvende og sist er det alltid vanskelig å vite hvordan dommerne tenker og hva de synes, så vi får bare være stolte av det vi gjør og håpe at det går hjem hos dommerne, sier Andersen.
Victoria Gravdal har det travelt. Hun skal lage kake, tre typer konfekt, to forskjellige marsipanfigurer, tre typer petit four og wienerbrød. Foto: Hege Andersen
Både Xiao og Victoria kan meddele at nervene har vært bedre.
- Selv om jeg har trent utrolig mye, føler jeg egentlig at jeg kunne ha trent mer. Nervene foran en slik konkurranse gjør alltid at man føler man kunne gitt mer, sier Xiao. Victoria, som aldri har vært med i et internasjonalt mesterskap før, kunne også tenkt seg at nervene var litt roligere. - Jeg har en god del nerver før denne konkurransen. Siden dette er min første internasjonale konkurranse, vet jeg heller ikke hva jeg kommer til, så dette blir veldig spennende på alle måter, sier hun.
Xiao var med da bakelandslaget tok bronse i Coup du Monde de la Boulangerie i fjor. Her fikk hun mye oppmerksomhet og skryt fra dommerne av brødskulpturen sin. Denne gangen er skulpturen av sjokolade, og Xiao er spent på hvordan kunstverket hennes vil bli mottatt.
- Vi har kanskje gått litt vekk i fra det tradisjonelle oppsettet av en sjokolade-showpiece. Jeg håper jo at folk vil bli inspirerte av det de ser, og at dette kan gi inspirasjon til alle der ute som kan tenke seg å være med på landslaget, eller til de som generelt er interesserte i sjokolade eller mat, sier Xiao.
Sjokoladeskulpturen skal bygges på de 8 timene konkurransen varer, og noen pause, det blir det ikke tid til. At det er krevende å holde en konsentrasjon på dette nivået over så lang tid, det er det ingen tvil om. Hvorfor gjør de dette?
En av marsipanfigurene har tatt form som en blekksprut. Foto: Hege Andersen
- Det å bygge skulptur er kjempegøy, men den siste etappen, etter 5 timer inn i konkurransen, føler jeg virkelig for å kaste inn forkleet fordi jeg er sliten og gjerne veldig sulten. Det går som regel veldig bra på starten og så blir jeg gjerne litt demotivert etter hvert som timene går fortere og fortere. Det som jeg ser for meg som kan bli mest krevende nå, er å flytte skulpturen fra kjøkkenet til presentasjonsbordet framfor publikum. Jeg føler at jeg har god kontroll på det jeg skal gjøre, men i konkurranser kan alt skje, sier Xiao.
Både Xiao og Victoria har et håp om å komme hjem med en medalje. Likevel klarer de å se på dette som en bra ting dersom de skulle havne utenfor pallen.
- Vi er jo med for å konkurrere om å vinne, ikke for å tape, ler Xiao. - Men å delta i VM er jo også enormt lærerikt, og om vi greier å levere det vi har trent på, så vil jeg si meg fornøyd. Vi har gjort det beste vi greier for denne gang.
Victoria syns det er veldig spennende å få delta i VM, og hun er svært spent på nivået til de andre landa, og hvordan hun og Xiao vil måle seg mot dem.
- I tillegg til det å konkurrere om medalje, er jeg jo med for å lære og for å få mer konkurranseerfaring. Etter alle de treningstimene vi har lagt ned nå, håper jeg først og fremst at vi kommer i mål med å levere alle produktene slik vi har øvd så masse på, sier Victoria.
Hovedtrener for Baker- og konditorlandslaget, Kjetil Dale Aas, mener at den største styrken til laget er at de har en veldig god treningsvilje og at de jobber svært godt sammen som et team. Er dette nok til å ta en medalje i VM?
En av de tre petit fourene er laget som et kamskjell av praline. Foto: Hege Andersen
- Xiao og Victoria er unge, men allikevel rutinerte. Det er selvsagt en fordel at Xiao har vært i en tilsvarende konkurranse tidligere. De har en veldig god treningsvilje og har trent utrolig mye på å få til en god rutine sammen. I tillegg er de er begge sultne på medalje. For å ta en medalje i VM er vi også avhengige av et velfungerende støtteapparat, sponsorer som gir oss økonomisk mulighet til å delta, i tillegg til at arbeidsgiverne våre gir oss fri for å trene og reise i konkurranse. Og så må vi ikke glemme alt familiene våre forsaker. Vi bruker tross alt mer enn 1000 timer av fritiden vår på forberedelser inn mot et slikt mesterskap, sier Dale Aas.
Til tross for all tiden som går med, mener Kjetil at det er verdt det.
- Dersom vi skulle klare å ta en medalje i konditor-VM har vi greid å løfte både baker- og konditorlaget til internasjonal kvalitet. Det vil løfte hele bransjen og virkelig sette norsk baker- og konditorbransje på kartet. Etter to bronsemedaljer i bake-VM er Norge blitt en nasjon som blir lagt merke til internasjonalt. Vi får nå ukentlig invitasjoner til forskjellige konkurranser. Tar konditorene medalje vil det gi enda flere muligheter også for dem.
